Citationality karakterisering av Onegin og Lensky

Onegin og Lensky - to viktige figurer av den udødelige verk av Pushkin. Og for å forstå forfatterens konsept, for å forstå ideen om dikteren er ikke mulig, med mindre du slår til analyse av disse tegnene. Citationality karakterisering av Onegin og Lensky - hensikten med denne artikkelen.

"Vi har alle lært litt"

Hva var utdanning av hovedpersonene? La oss starte med Eugene, som vokste opp uten en mor, var engasjerte veiledere og fikk den typiske utdanning av aristokratiet av forrige århundre. Han var "helt på fransk kunne snakke", mens en dyp kjennskap til russisk, innfødte, tunge, i de dager det var valgfritt. Eugene visste hvordan man oppfører seg i samfunnet, som innrømmet at "han er intelligent og veldig hyggelig." Pushkin snakker ironisk om en bestemt lidelse i dannelsen av hovedpersonen. Onegin "visste helt på latin" for å signere brevet og ta ut et par epigrammer. Jeg leste de gamle klassikerne, men "han kunne ikke femfotede fra trochaic ... å skille." Samtidig ble han utdannet samtidige. Eugene lese Adam Smiths skrifter, og derfor interessert i politisk økonomi. Og selv om han var atten filosofen (som gjenspeiles av den karakteristiske ironisk citationality Onegin), hans kritisk oppfatning av virkeligheten skiller det blant ungdom, begrenset til "gentlemans sett" av bøker å lese.

Så langt som Lena, teksten forfatteren har kalt "halv-russisk student", som fra tåkete Tyskland brakte "fruktene av læring." Han var glad i filosofi og kunst av versification.

"Gloom ventet på ham på vakt"

Citationality karakteristisk for første kapittel av Onegin beviser karakter i Pushkin karakter var komplisert, tvetydig. Eugene, som de fleste av hans samtidige, brukte sin tid på baller, på jakt etter amorøse eventyr, prøver å fylle noe av hans "Tosca latskap." Onegin er ikke fremmed var lureri ( "før kunne han hykler"), smiger, men fienden Eugene var i stand til å helle kaldt kaustisk epigrammer. Men han snart innser det nytteløse i verden. I ordene til den lyriske helten i Lermontov dikt: "... Og livet er så tom og dum spøk."

Forresten, citationality karakteristisk Onegin og Pechorin i "Hero of Our Time" viser mange likheter mellom de to tegn, inkludert en spesiell aversjon mot menneskets eksistens ( "Livet er ikke verdt det for henne å ta vare på så ..."). Forener de tegn og et ønske om å finne deg selv i noen tilfeller. Bare hvis Grigory Pechorin er et ønske settes til nesten demoniske eksperimenter på skjebnen til enkeltpersoner, Eugene handle annerledes. Først viser han til verkene, men "ingenting kom fra pennen hans." I det andre kapittelet helten selv prøvd seg i praksis, men også uten å lykkes: hardt arbeid gjør ham til en følelse av avsky.

Annen virksomhet - Lensky, som ikke hadde visne fra "Cold-light utskeielser." Han er veldig åpen, oppriktig person. Samtidig, og hans skikkelse er feil: fortelleren legger merke til at "... hensikten med livet for ham var et mysterium." Det er, som vist ved den karakteristiske citationality Onegin og Lensky, var det mange likheter i naturen og skjebnen til de unge. Og han og den andre ikke har fast grunn under føttene, den saken, noe som kan vie livet.

"... vi ser inn i Napoleons"

På idealer Onegin indirekte indikerer beskrivelsen av rommet sitt med bildet av et portrett av Napoleon og Byron. Begge tall var mestere i hodet av den unge generasjonen av den tiden (tror Andreya Bolkonskogo i Tolstojs episke roman). De kan sees som en henvisning til en slags farvel til fortelleren i den utgående, romantiske epoken.

Lena forblir tro mot den evige verdier - kjærlighet og vennskap, som helten mente at "sjelen av de innfødte få kontakt med det skal." Sanne venner også, ifølge Vladimir, i stand "til ære for hans Priya sjakler."

"En beundrer av Kant. Og poet "

Av det foregående følger det at forholdet mellom helter av diktning. Den ovennevnte beskrivelse av citationality Onegin på jambisk pentameter, og viser at Eugene, og hvis kommer til å begynne å skrive et litterært mesterverk, sikkert ikke ville ha anket til poetisk form. Poesi, var han ikke uvillig, men neppe forstått sin sanne skjebne. Som for Vladimir, fortelleren av ordet "poet" bruker som dens egenskaper og selv spår hans skjebne knyttet til denne arbeidsfelt.

"Tom er ingen flere sjarm ..."

Citationality karakteristisk Onegina fortsetter. Spesiell oppmerksomhet rettes mot forholdet mellom helten med det motsatte kjønn, og ikke bare fordi historien om Tatiana og Eugene er sentralt i handlingen i romanen. Evaluering av hovedpersonen i denne gode følelsen er en direkte indikasjon på hvor tomt det var hans eksistens. Forfatteren i det første kapittelet nevner at "alle de hardere vitenskaper" Onegin visste "vitenskapen om anbud lidenskap." I kjærlighetsforhold Evgeny anses ugyldig og tilnærming til relasjoner med mye pragmatisme. For kjærligheten til seier når han brukte en rekke triks: et utseende som var "rask og skånsom vitser og smiger. Men snart "i skjønn han virkelig falt i kjærlighet" og deres "igjen uten anger", forteller denne citationality karakteristiske Onegin. Og Tatiana følelser, så mild, naiv, selv oppstått under påvirkning av sentimentale romaner, Eugene flyttet.

Svaret til brev av jenta ble elskede fornektelse (engstelig, "Jeg elsker deg som en bror") og enda mer - en preken fra hans side. "Lær å kontrollere seg selv", - nedlatende, didaktisk, han snakker uten å tenke hvor grusom er hans ord. Selvfølgelig, hvis kjærlighet ikke eksisterer, på grunn av de latterlige vitser lov til å drepe hverandre i en duell, og familien bare i alvorlighetsgrad, kan følelser av svært unge jenter føler noe autentisk? Og ganske annerledes i kjærlighetsforhold manifesterer seg Vladimir, som "elsker lydig." Han er hele tiden med sin utvalgte, turer med henne og er selv klar til å skrive en ode til henne, bortsett fra at Olga "ikke leser dem."

konklusjon

Citationality karakterisering av Onegin og en annen karakter, Lena, kommer til en slutt. Avslutningsvis gjenstår det å legge til at kontrasten prinsippet i konstruksjonen av disse bildene var ikke tilfeldig (husk: "De ble enige om, bølger og stein", osv). I nærvær av store antall likheter - både grunneiere, både til en viss grad er "overflødige menn" - Onegin Lensky er rake motsetninger. Dette er på grunn av den spesifikke metode for Pushkin. Hvis Vladimir iboende egenskaper eksepsjonelt romantisk helt, bildet av Eugene antyder en ny metode - realisme.