Språk personlighet - hvordan blir dannet og hva påvirker

I det 20. århundre - og nå i det 21. århundre - plasserer det humanitære feltet kunnskap en person - dens egenskaper, oppførsel, karakter - i sentrum av vitenskapelig forskning. I lingvistikken observeres det samme: Vi er interessert i språk ikke som et abstrakt fenomen, men som en manifestasjon av menneskets natur, utvikling, prestasjoner. I vitenskap er det fortsatt ikke noe konsept og definisjon av hva en "språklig personlighet" er. Likevel, sammen med "språkbildet av verden" - et beslektet konsept - tar dette fenomenet forskere på alle nivåer av språkopplæring - fra fonetikk til tekstologi. I en meget generell formulering kan vi si at en språklig personlighet er et sett av språkadferd og selvuttrykk av en person. Dannelsen av diskursen til en person pålegger et preg primært på sitt morsmål.

Og her bør vi huske de språklige hypotesene (for eksempel hypotesen om Sapir-Whorf), ifølge hvilken det er språk som bestemmer tenkning. For russisktalende personer er for eksempel begreper definitive og ubestemte artikler komplekse, noe som er elementært oppfattet av høyttalerne på germanske språk (engelsk, dansk og tysk). Og i forhold til polsk er det ikke på russisk "kvinnelig ekte kategori". Det er, hvor polen skiller seg ut (si med pronomen eller verbformer), er det en gruppe der det bare var kvinner, barn eller dyr, eller en gruppe der minst en mann var til stede, for russerne Det er ingen grunnleggende forskjeller. Hva påvirker det? På feil i de studerte språkene, som er konsekvensen av ikke dårlig instruksjon, men av en annen språklig bevissthet, av en annen språklig personlighet.

Selv å snakke sitt eget språk, kommuniserer vi annerledes, si blant jevnaldrende, med lærere, på fora. Det er, avhengig av kommunikasjonsområdet, involverer vi ulike kvaliteter av vår individualitet - hva vår språklige personlighet er, å velge vokabular, bygge setninger, stil. Dens dannelse påvirkes ikke bare av morsmålet som sådan, men også av oppmøte, utdanningsnivå og spesialisering. Det er verdt å være oppmerksom på det faktum at doktorgradspersonligheten for eksempel vil avvike fra programmørens eller landbruksarbeiderens språklige personlighet. Leger vil bruke medisinsk terminologi oftere, selv i vanlig tale, blir deres foreninger og sammenligninger hyppigere forbundet med menneskekroppen. Mens i tale av ingeniører er metaforer oftere forbundet med mekanismer og maskiner. Dermed er strukturen av språkpersonligheten avhengig av mange faktorer. Miljøet der vi ble tatt opp, skaper grunnlaget, likesom vår karakter og personlige egenskaper, er denne strukturen i konstant utvikling og påvirket av miljøet i boligen vår. Vær oppmerksom på hvordan du kommer inn i en annen familie - la oss si å gifte seg - en jente begynner å snakke litt annerledes ved å bruke ord eller uttrykk i hennes manns familie. Situasjonen er enda mer interessant hvis språkpersonligheten fortsetter å utvikle seg i et fremmed miljø. Dermed er emigrantenes tale preget av en rekke funksjoner, den er preget av språket der de må kommunisere daglig.

I lingvistikkens teori og praksis er oversetterens språklige personlighet et spesielt sted. Faktum er at oversetteren ikke bare er bærer av en bestemt kultur, men også en mellommann - en mellommann - en sender av fenomenene fra en kultur til en annen. Dens oppgave er ikke bare å formidle informasjon, men også ofte å gjenskape samme kraft av følelsesmessig innvirkning på leseren, for å formidle det samme spekteret av følelser og foreninger som det opprinnelige språket fremkaller. Og det viser seg at en absolutt "objektiv" overføring er umulig i praksis, fordi alt - fra de stedene som har blitt misforstått eller misforstått, og ender med et valg av fraseologi og metaforer - påvirkes av den språklige identiteten til forfatteren av oversettelsen. Dette kan ses spesielt tydelig i eksemplet på oversettelser av det samme diktet av forskjellige oversettere. Selv innenfor samme tidsintervall (for eksempel Petrarchs oversettelser utført av dikterne i sølvtiden), vil stilen, figursystemet og til slutt den samlede effekten av det samme diktet i forskjellige oversettelser være radikalt forskjellig.