Det kaukasiske fanget. Historien planlegger

Lev Nikolaevich Tolstoy, som en anerkjent klassiker, studeres i detalj i skolens læreplan.

Blant bøkene han har skrevet og lært nå, står den "kaukasiske fanger" hver for seg. Planen av historien vil bli diskutert nedenfor. Men først må du vite sammenhengene med utseendet på dette arbeidet.

ABC

Som du vet, ble historien skrevet spesielt for hans berømte "ABC", over hvilken Tolstoy jobbet i mange år. Han ønsket å gi barna til den yngre generasjonen de mest effektive verktøyene for å lære morsmålet sitt, blant annet ved å bruke sitt skrive talent til å vekke en tann etter kunnskap i dem.

Faktisk, hvis du vurderer sitatplanen til historien "Fangeren i Kaukasus", kan du se den maksimale enkelheten til plottet og et veldig kortfattet og tilgjengelig språk. I dette tilfellet brukes vekten på moral, som forfatteren så ikke likte samtidige, veldig rationelt. Barn, leser historien, oppdager en ukomplisert historie om vennskap, tillit, medfølelse og gjensidig hjelp. Det var denne tilnærmingen som gjorde det mulig å drepe ikke engang to fugler med en stein om gangen.

Når det gjelder språket, er dette en separat samtale. Tolstoy selv noterte nyheten av stilen han brukte da han skrev historier til "ABC". Og ifølge vitnesbyrdene til samtidige var han veldig stolt av hva som skjedde i denne serien. La oss også vurdere det litt nærmere.

forhistorie

Igjen, ifølge vitnesbyrdets vitnesbyrd, var årsaken til historien "Kaukasusfanget", hvis plan er enkel og ukomplisert, hendelsen som skjedde med forfatteren i sin ungdom under hans tjeneste på disse stedene. De løp inn i en fiendtlig lokal fjellklatrer med en tsjetsjensk venn, sammenstøtet som endte mye mer harmløst enn Tolstoy utvikler seg i sin historie. Uansett tilfelle forblir presedensen hos forfatteren i reserve, og som enhver respektert profesjonell på dette feltet resulterte det i en god historie, som selv nå barna studerer for å bedre beherske det russiske språket.

Historien planlegger

På Internett går en god sitatplan for historien "Fangeren i Kaukasus". Vi vil imidlertid se nærmere på det og i dine egne ord. Servert som hovedperson i Kaukasus. En gang ble han fanget av de lokale høylandene, mot hvem han måtte kjempe ham på plikt. Fangen ble delt av en kamerat som hadde slått ham ned på skjermingen og fangenskapet. Det første fengselsfanget var en vanlig låve, der de var ganske frie, så forsøket på å unnslippe ble gjennomført ganske raskt.

De organisert rømningen i stedet, og som følge av det ble de igjen fanget og satt i en grop, for å unnslippe fra hvilket det ikke var noe å drømme, men for den store viljen til friheten til hovedpersonen i historien "Fangeren i Kaukasus". Planen for den andre flukten klarte han å gjøre, takket være hjelpen til fjellklattens datter, som holdt fanger i gropen. Den andre fangen på den tiden var i dyp apati og løp ikke bort, som stort sett reddet hovedpersonen. Siden alle hans tidligere feil ble forårsaket av den uheldige kammeratens tilsynelatende feighet i fangenskap.

inntrykk

Historien "Fangelen i Kaukasus", hvis plan vi kort adskilt, er fylt med bemerkelsesverdige bilder, gitt bokstavelig talt i en eller to linjer. Arbeidets språk er veldig uvanlig. Også skrevet i slag, glatt og gjennomtrengende. Føler ikke bare mesterens hånd, men også et klart ønske om å vise hva det russiske språket er i stand til å bruke dyktig.

Dette ble notert av mange kritikere umiddelbart etter publisering av historien. Stilistisk enkelhet, synlighetens veracity, et klart språk, et tydelig angitt tema. "Det kaukasiske fanget" er en modell av ukompliserthet, som bare en sann profesjonell og mester i hans håndverk kan gi ut. Et levende eksempel på ren prosa uten et enkelt hint av floriditet, og enda mer så noen psykologiske overtoner. Hele poenget er at Tolstoy var sikker: du kan ikke tilbringe barn, de trenger bare sannheten. Som han ga ut enkelt og rolig.

konklusjon

Uansett hva du sier, en fantastisk forfatter - L. Tolstoy. "Kaukasisk fangenskap" er ikke det eneste mesterverket av den berømte russiske klassikeren. Du kan snakke i timevis om den store arven til denne verdensberømte moralisten. Men her er han alt, i sin enkle renhet og kjærlighet til det russiske språket, for den russiske mannen.

Mange av hans samtidige likte ham ikke, noen av misunnelse, noen fra egoistiske grunner. Imidlertid var han i mange år en sannhetskampanje i litteraturen, en mann som alltid lette etter et ideal. For dette fikk sannsynligvis ham og kritikerne. Vær det som mulig, måleverdien av det trykte ordetes kvalitet er alltid antall gjenbruk. Når det gjelder "kaukasisk fangenskap", er dette tallet ikke allerede talt. Derfor bør både den yngre generasjonen og de unge forfattere vite hvor stor det store folk gjorde for å opphøye det russiske ordet enda høyere.